Gjør det for det er for sent

Da er vi halvveis i oktober, og halvveis inn i din personlige måned. Det er et fint punkt å stoppe opp og se seg rundt. Har du utnyttet energien, eller har du gjort helt andre ting? Hvordan har det resultert seg i livet ditt? Kan du gjøre noe annet for å få andre resultater i andre halvdelen av denne måneden?

Det som mange tenker, er at det er mer enn nok tid. Livet er langt. Du kan gjøre den ene tingen du drømmer om senere, etter at du har gjort alt du "bør" gjøre. Men det de ikke forteller deg, er at jo eldre du blir, jo mindre driv har du til å gjøre tingene du alltid har ønsket. Dørstokkmila blir lengre, lengre og lengre og plutselig synes du det er spennende nok å gå på kafé på en lørdag eller ta en spennende helgetur på Kiel-ferga. Hva skjedde med ett år i Frankrike? Et semester i Japan? Backpacking i Sør-Amerika? Alt dette blir et mye større tiltak når du er førti, femti, seksti... I noen tilfeller tretti.

Unnskyldningen "Jeg gjør det senere" blir til "Nei, det er jeg for gammel for. Er bare unge mennesker som gjør det". Og plutselig våkner du en dag, i et rom på gamlehjemmet og lurer på hvor livet ble av. Jeg sier ikke dette for å skremme deg, men samtidig gjør jeg det.

Noen av mine venninner valgte å bli mor i tyve-årene, med forklaringen "da kan jeg leve livet mitt når jeg er 40", eller "jeg får det unnagjort slik at jeg ikke risikerer å angre når jeg er 40". Min personlige mening er at begge disse forklaringene er stusslige. Når du er 40 er det fortsatt mulig å få barn, og da har du faktisk lyst å ta livet med ro og være hjemme med lille. Mest sannsynlig er du også mer stabil rent økonomisk, og kan gi barnet trygge og rolige omgivelser å vokse opp i. Ja, når du er 25 har du kanskje "mer energi", men du er også mer stresset. Du løper fra skole til jobb og så til barnehagen, og totalt er du kanskje sammen med barnet ditt tre timer om dagen, der du er sliten og trøtt. Du orker ikke tusen spørsmål, og det letteste blir å sette barnet foran en skjerm. Noe som igjen klusser til en viktig del av oppveksten. Men det var ikke dette innlegget skulle handle om. Dette handler om deg, ikke ditt hypotetiske småbarn.

Poenget er at livet er langt, men går overraskende fort. Det gjelder å gjøre den tingen du drømmer om, nå. Og "i tilfelle jeg angrer senere", er ikke rett grunnlag å sette barn til verden for. Et barn bør komme til verden med (helst) to foreldre som har tid, overskudd og nok av kjærliget og ressurser å gi.

Hvis du, når du ikke har kjæreste, og lever livet ditt som du ønsker, ikke tenker på at du har lyst på barn, så har du kanskje ikke det. Jeg selv har bare vurdert moderskapet når jeg har vært med kjærester som har lagt det fram som noe de har hatt veldig lyst til. Det har dog aldri føltes rett for meg å sette min frihet og autonomitet på linja for en mann som bare gjør 10% av jobben og har et innfall om at det hadde vært gøy å ha en mini-versjon av seg selv.

Selv har jeg reist jorda rundt, bodd i utlandet, tatt en utdanning, startet min egen bedrift og selv jeg føler i en alder av 32 at det er mer jeg kunne gjort. Heldigvis har jeg fortsatt mange år å gjøre det på, men Ingvild på 32 er definitivt litt mer reservert og skeptisk til verden enn Ingvild på 25 som hoppet i ting med begge beina og stolte på at hun fant trygg grunn. Derfor regner jeg bare med at Ingvild på 40 kommer til å foretrekke storbyferier og rolige sydenturer over backpacking og lange eventyr verden rundt. Ikke at det er noe galt med det, man må gjøre det som føles rett for en selv.

Og når det gjelder barn? Jeg tror at kvinner må huske på at vi er skapt for å gi omsorg, men det trenger ikke nødvendigvis å være et barn som du selv har laget. Det finnes nok av barn, dyr og mennesker i verden som trenger omsorg, og når du tar egoet ditt av banen ser du at det må ikke være ditt eget kjøtt og blod for at du skal bry deg om dem.

Dette er ment for de som er som meg, som ikke har lyst på barn uten ytre påvirkning. De som er skapt for å være mor, prioriterer annerledes og det respekterer jeg. Men, jeg vil være med på å hjelpe til å skape et samfunn der mødre får være mødre, og omgivelsene hjelper til trygg og god oppvekst i motsetning til å aktivt motarbeide det, som det er idag.

Når det er sagt, selv en kvinne som drømmer om å være mamma, hvis du har andre drømmer, få de unna vei først. En kvinne er mest fertil mellom 29-32 (ca), så det er ingen grunn for å stresse med å få barn i tyveårene. Ikke la samfunnet lure deg til å tro at alt går ned etter 25 og du er tørrlagt og verdiløs etter 30 - for det er virkelig ikke tilfelle.

Som en kvinne på 32 kan jeg fortelle deg, trettiårene er ikke så ulike fra tyveårene - med mindre du har prioritert alle andre og handlet ut fra frykt i stedet for inspirasjon.

En god måte å fjerne frykten er å utnytte lærdommen du får fra din astrologiske birth chart og numerologiske chart - og også human design chart. Hvis du vet ca når i livet ting er ment for å skje, slipper du å stresse med det, og du kan jobbe MED energien, ikke mot den.

Hvis du vil lære mer om deg selv, livet ditt og fjerne noe av usikkerheten og frykten, ta kontakt for en reading på Ingvildfeline@gmail.com idag! <3